Mr. ME

Jeg har skrevet om denne misteren fr, Mr. ME. Familie og venner vet hva det betyr, iallefall om de har tittet innom her innimellom. Det er n alt for lenge siden jeg har skrevet noe. P en mte er det bra, for jeg skriver stort sett bare nr tankeboksen er fylt til randen. Jeg har ikke ftt takket for responsen jeg fikk p forrige innlegg. S... Tusen takk! Det gav meg en utrolig god flelse, tenk at mine ord kunne n ut til s mange. P ett dgn gikk lesertallet mitt fra maks 2 til nesten 1200. Jeg m ha skrevet noe rett, mine ord hadde en betydning. Igjen, det fltes utrolig godt!

Vel, tilbake til Mr. ME. For noen r siden begynte jeg kalle sykdommen for Mr. ME. Jeg kan ikke gi noen god grunn for hvorfor det ble silk. I ettertid har jeg noen ganger tenkt at det var et barnslig pfunn av meg. Men etter ha grublet litt mer over saken, har jeg funnet ut at det er noe av det smarteste jeg har gjort. Ved gi sykdommen sin egen identitet har jeg klart distansere meg fra den. Som jeg skrev i forrige blogginnlegg: Jeg har ME. Jeg er ikke ME.Det skal ikke legges skjul p at Mr. ME pvirker stort sett alle deler av livet mitt. Han er en snik, som bor inni kroppen min, og min energi er hans levebrd. Jeg kan ikke late som at han ikke er der. Dersom jeg fornekter hans tilstedevrelse, trstespiser han. Da blir jeg sengeliggende. Med tiden har jeg lrt meg kjenne appetitten hans, og beregner ut i fra det hvor mye jeg kan bruke av min energi. Hvis jeg bruker for mye, slik at matfatet hans blir tomt, blir misteren ordentlig sinna. Da gr han til angrep p muskler, ledd, hode, yne, re, matlyst og svn. Jeg kan fortelle dere det, at det ikke er et pent syn. Men p den andre siden gjr det ikke noe for dere, for jeg blir liggende p et mrkt, stille rom. Alene.

Men, Caroline, hvorfor var det s smart av deg navngi Mr. ME? Jo, det skal jeg si deg! De gangene misteren er sinna, eller har hatt en strre appetitt enn fr, da m jeg ta det veldig med ro. Sosiale begivenheter str da nederst p min "to do"-liste. S istenden for takke nei til invitasjoner ved si "Beklager, jeger for sliten", kan jeg si "Beklager, misteren er sinna".Det er ikke jeg som ikke kan, det er Mr. ME som ikke vil. Han m vre den lateste, strste introverten jeg vet om. Kroppen min er hans bolig, og p menyen hans er favorittretten min energi. En vakker dag skal han flytte ut, men jeg kan ikke tvinge ham.

"Jeg er utrolig sliten idag, s jeg kan ikke". "Mr. ME har vrt sinna idag, jeg m ta det med ro".
"Jeg har vrt s drlig den siste tiden"."Jeg har kranglet med misteren en stund".
"Det har jeg veldig lyst til, men jeg orker ikke". "Det har jeg veldig lyst til, men Mr. ME vil ikke".

Kjre Mr. ME
I over 6,5 r har du vrt en del av livet mitt. Bde p gode, og onde dager. Du har vrt med meg gjennom alt jeg har opplevd. Jeg vet ikke hva jeg fler for deg lenger. I flere r var det eneste jeg flte overfor deg hat. Jeg hatet din tilstedevrelse, din motvillighet, din sult og mten du straffet meg p. Jeg hatet deg. N misliker jeg deg. Vi har hatt vre krangler og uenigheter, men du har likevel lrt meg uendelig mye. Om meg selv. P grunn av din trassighet, har jeg lrt sette pris p sm ting i livet. Men jeg nsker ogs oppleve store ting i livet. Der stopper du meg, og derfor misliker jeg deg.
Jeg har blitt bedre kjent med deg med tiden, og jeg kjenner din irritasjon. Da m jeg gjre som du sier, slik at irritasjonen ikke bygger seg opp til sinne. Du nekter hre p meg, s jeg m ta forhndsreglene.Jeg har akseptert at det er oss to n, men begrenser meg selv forferdelig mye for at du skal vre fornyd. Nr du er det, har jeg det best. Men det er s utrolig mange ting jeg nsker gjre. De tingene m jeg gjre alene, uten deg. En dag vil det vre bare meg, uten deg. Jeg er en klokere og bedre versjon av meg selv, enn fr vi mttes. Og jeg lover at jeg skal huske det du har lrt meg, nr det en dag bare er meg. Uten deg.
Kjre Mr. ME. Jeg gleder meg til dagen du flytter ut, men jeg ville ikke vrt foruten tiden vi har hatt sammen.
Med vennlig hilsen, Caroline

Ingen kommentarer

Siri

27.09.2014 kl.00:58

Hei!

M innrmme at det er litt rart lese innleggene dine. Det er nesten som om du har klart sette ord p mine tanker og flelser. Som liten hadde eg angst, og gav den navnet "Skyggen", fordi den overskygga alt som var gy. Idag er det MEen som har den hovudrollen. Mens angsten bare titter fram nr MEen trenger assistanse p gjera livet litt vanskeligere. Men uansett kunne heller kje eg tenkt meg vre foruten dei lrdommane eg har ftt gjennom ja ME. For dei er det mange av!

Eg sett pris p dine innlegg, godt kjenne at ein ikkje er aleine. Sjlv om eg ikkje ynskjer ME p min verste fiende...

Skriv en ny kommentar

hits